….Så hvorfor hører vi ofte motsatt?
Mange tar ikke hensyn til forskjellen på innhold og opptak. De leser bakpå pakken med kjøpegrøt, men vet ikke at barnets tarm ikke har mulighet til å ta opp alt jernet som er listet opp. Jerninnholdet bakpå pakken sier ikke noe om hvor godt jernet tas opp i tarmen.
Noen typer jern tas godt opp i tarmen, andre typer jern tas ikke så godt opp i tarmen. Vi sier at kroppens evne til å ta opp jern i tarmen har med biotilgjengelighet å gjøre.
Jernet i hjemmelaget grøt er mer biotilgjengelig enn jern fra kjøpegrøt – det er lettere å ta opp. Når dette tas hensyn til ser vi at barnets kropp sitter igjen med mer jern dersom det lages grøt av jernrike kornsorter.
| Biotilgjengelighet tilsatt jern (kjøpegrøt) | Biotilgjengelighet jern fra mat (hjemmelaget grøt) |
| 1-4% (1) | 2-20% (2) |
Jernrike kornsorter du kan bruke til hjemmelaget grøt:
Bokhvete 5,8 mg
Havrekli 5,0 mg
Hirseflak 4,8mg
Quinoa 4,6mg
Rug, sammalt 2,8mg
Havregryn 2,7mg
En annen årsak til at mange fremmer kjøpegrøt er fordi tilsatte vitaminer feilaktig sidestilles med vitaminer som finnes i mat. Det er stor forskjell på tilsatte vitaminer og vitaminer fra mat – de tilsatte vitaminene er lettere å overdosere og har ikke gunstig effekt med mindre det foreligger en mangel. Overskudd av jern i kroppen er ikke helsemessig gunstig og derfor bør vi være forsiktige med den tilsatte formen.
Hvordan øke jernopptaket?
Bløtlegging øker biotilgjengeligheten og gjør grøten lettere å fordøye, men du må ikke bløtlegge. Gjør det du får til!
Ser du at det er store forskjeller i opptak i tabellen lenger opp (2-20%)? Det som avgjør mest hvor mye jern som tas opp, er barnet ditt sitt behov for jern. Kroppen justerer opptak etter behov, er ikke det fint?
Du kan også booste opptaket ved å tilsette smør og bær. Både fett og vitamin C øker biotilgjengeligheten av jern. Jern fra dyreriket som for eksempel rødt kjøtt og leverpostei har enda bedre biotilgjengelighet enn jern fra både hjemmelaget grøt og kjøpegrøt.
Det betyr at vi egentlig bør anbefale jern fra animalske matvarer om det er kun jernbehovet som står i fokus.
Så hvorfor gjør vi ikke det? Antakeligvis har det med matkultur å gjøre – Norge er en grøtnasjon og grøt har blitt gitt i flere generasjoner. I tillegg har industrien påvirket helsestasjonens syn, blant annet ved å holde foredrag om hva som er best mat for barn (3).
Så du – ikke vær redd for å gi hjemmelaget grøt eller animalsk mat som f.eks leverpostei for å dekke jernbehovet. Og om noen stiller spørmål ved det så kan du spørre om de har hørt om biotilgjengelighet.
Artikkelen er delt fra www.barnematbyen.no
Klikk her for gode tips på Instagram
