Jeg gruer meg til Pappaperm

Hei alle pappaer. Trenger noen gode råd. Jeg gruer meg til pappapermen fordi det er så vanskelig å trøste når barnet gråter, og jeg føler meg helt udugelig.

Mammaen skal begynne å jobbe litt når baby er 7,5 mnd, ca. 6 timer 3 dager i uka. De siste par ukene har jeg noen ganger vært alene med baby 1–3 timer, og det begynner bra, men så begynner hun å gråte etter hvert. Noen ganger får jeg det ikke til å stoppe uansett om jeg bærer eller legger ned for å trøste. Noen ganger kan hun roe seg litt hvis jeg bærer, men så braker det løs igjen når jeg legger ned.

Har selvsagt sjekket at bleien ikke er full, og tror ikke hun har vondt noe sted. Hun burde heller ikke være sulten når moren har ammet like før. Har likevel prøvd å gi vann og mat, men det vil hun ikke ha. Hun tar ikke flaske eller smokk, så der har jeg ingenting å hjelpe meg med.

Vi har kommet godt i gang med fast føde, og så må vi vel gjøre et nytt forsøk med flaska snart, hvis ikke vet jeg ikke hvordan jeg skal få i baby melk de 6 timene moren er på jobb. Regner ikke med at fast føde er nok i de 6 timene. Jeg ser veldig mørkt på å skulle kjøre til morens jobb 1–2 ganger om dagen for amming. Ser også veldig mørkt på uendelig utrøstelig gråt.

Hadde sett for meg at pappaperm skulle bli en fantastisk tid, men nå har jeg mest lyst til å stikke fra hele greia. Føler meg elendig når hun gråter sånn. Hva gjør dere andre? Triller? Bærer?

Skal sies at jeg pleier å kunne få hun til å le når hun har fått i seg melk og hun ikke er trøtt. Hun er generelt en veldig smilende og glad baby inntil hun gråter og blir utrøstelig. Vi bruker Napper-appen som støtte til å kunne forutsi våkenvinduer/sovestunder og være i forkant.

Dette svarte pappaene i klubben

Kristopher: Når barnet etter en stund blir mer vant til at det er bare du som er der, så går alt seg til. Det blir bedre, du må bare stå i det❤️

Emil: Du må bare stå i det. Husk på at barnet kjenner mor best. Det er hos henne barnet føler seg mest trygg. De har en kontakt vi pappaer ikke kan forestille oss. Men stå i det og ta tiden til hjelp. Etterhvert så vil barnet forstå at du er der kun for hen og at du er en trygg person. Jeg grua meg selv fordi jeg ikke hadde peiling på hva jeg drev med. Tok med meg stellebag og unge ned på fødeavdelingen flere ganger og spurte om bruksanvisning, men til ingen nytte😂 Ingen barn er like og alle har ulike behov.

For min del funket det veldig greit med musikk, bilturer eller bare det at jeg gikk rundt med han i armene mine og sang rolige sanger. Husk også at blir du stressa, så blir barnet det også. De gjenspeiler oss voksne. Beklager lang tilbakemelding, men jeg følte utfordringen din veldig godt. Ps… Du må bare sende meg ei meld. Jeg kan snakke nesten hele døgnet🙋‍♂️

Geir: Dette går seg til. Ikke gå og grue deg og tenk for mye på det.

Alex: Dette kommer til å gå helt fint. Det kommer faktisk til å bli helt fantastisk fint 🙂 Dere kommer til å bånde mye og du kommer til å elske å tenke tilbake på denne tiden. Du må bare bli mer sikker på deg selv 🙂 Om du trenger at vi deler litt råd og tanker rundt forskjellige scenarioer er det bare å skrive til meg. Jeg har ingen fasit, men kanskje noen gode ord, støtte og tips på veien. Jeg heier på deg ❤️❤️❤️

Anders: Byss, prøv gyngestol, vogn, biltur, mat, kos, aktiviteter og distraksjoner. Alt ettersom hva logikken din sier det udekte behovet til kiden er.

Tor-Ivar: Dette går over. Vår er 7 mnd og jeg har vært i pappaperm siden han ble 5 mnd. Det har utelukkende vært kos og glede. Han spiser stort sett fast føde og har gjort det en stund. Ta små skritt av gangen og bygg på etterhvert. Du blir en mestertrøster på no time.

Mads: Det er akkurat det som er poenget med pappaperm – at du skal lære de tinga.

Martin: Husk at luft i magen kan forårsake gråting også. Ellers kommer trøstingen automatisk til slutt 😊

Kent: Dette kommer til å gå veldig bra! 😊 Alltid litt spennende når man skal ha perm for første gang, husker det godt selv😊 Man er litt ubrukelig når de er så små, men dette blir å gå bra. Barnet kommer til å forstå/innse at mamma ikke er der, så da er du the best around 😊 Hvis det er åpen barnehage (barnehage for barn og foreldre i permisjon) så vil jeg anbefale det som tidsfordriv. Barnet får slikket/spist på samme lekene som andre barn og du får pratet med andre foreldre i samme situasjon 😊

Jan Petter: Dette går helt fint! Første dagen kan bli verst, men så skal du se at det er kun du som får til å roe babyen. Selv når mor er der. Pappapermtiden er den beste tiden du kommer til å få! Du kommer til å lære masse om deg selv og om babyen. Finn deg en fin rutine, med mat og soving. Så mellom mat og soving, finn på mye ting å gjøre! Trilletur, ut å leke, ut bare å se på ting osv. Generelt ut og opplev verden rundt dere. På gråværsdager så vær inne, sitt på gulvet og oppdag huset. Sitt i sofaen og kos masse! Pappapermen er den beste tiden jeg har hatt!

Andreas: Her var det myyyye luft i magen, men det som hjalp meg veldig mye var å snakke med han når han gråt, og faktisk sette ord på mine tanker og følelser når jeg ble sliten. Det hjalp noe vannvittig for min del😊

Frode: Antall timer man har ruslet rundt i huset med en baby over skuldra for å klappe på ryggen, rap etter rap, virket av og til som det ikke var tid nok til all rasen før neste måltid skulle inn. Leser at det virker som mamman har mindre problemer med å finne årsakene til gråtinga, studer 🙂 Pappaperm er en fin tid, bruk den til å bli godt kjent med babyen, det vil du ha mye igjen for senere i livet. Start med de 3 s'ene: spis, sove, smerte. Det går mye i det og oppmerksomhet. Kanskje barnet er blitt for vant med at det er mamma som bærer rundt, i så fall perfekt tid å gjøre noe med den trenden.

Espen: Dette fikser du. Går et par dager så finner du og vesla ut av det. Hun må nok bli vant til at hun ikke får mamma bare fordi hun gråter, og at pappa kan være like god.

Anders: Jeg personlig slet en del selv i starten av pappapermen, og syns pappaperm var veldig vanskelig den første måneden. Da var det mye av de samme problemene som du snakker om, at sønnen vår ikke lot seg alltid trøste av meg. Men det tror jeg var mye fordi jeg ble så stresset. Vi kom inn i en rutine og rytme som funka for oss begge, og størsteparten av pappapermen ble ganske fin. Men ikke stress, det er vanskelig, men jeg tror du fint skal klare det. Det hjelper også å snakke med folk hvis man sliter, og bare få det bekreftet at selv om noe er vanskelig, betyr det ikke at du er en dårlig pappa! Babyer er lagd for å overleve stressa pappaer 😄

Espen: Dette går helt bra. Du kommer til å lære dette i løpet av den første tiden. Når babyen gråter, som ikke er til å unngå noen ganger, så pust med magen. Det er ikke din feil at hun gråter. Så lenge du gjør så godt du kan så er det godt nok. Noen ganger så gråter barnet, og da gjelder det å holde besinnelsen og prøve å bysse, trille osv. For meg fungerte det å holde barnet på magen, men hvert barn er forskjellig, så du må finne det som funker for deg. Når det gjelder mat og pupp så kjenner ikke jeg din situasjon. Men dere får prøve å øve på flaska. Dere kommer til å finne en løsning. Bare stol på deg selv og barnet.

Bjørn: Det der går sæ til 😊 Når mor e hjemme hær så er det vanskeligere for mæ å få ho til å roe ned. Men når mamma e dratt på jobb så går det helt fint. Va 1–2 daga kor ho va litt urolig på dagtid før ho skjønte at d va mæ å ho. Første uka dro æ ut til mamma's jobb for litt pupp midt på dagen (våres frøken tar heller ikke flaske eller smokk). Men på uke 2 så hadde æ å lillemor funnet våres tone å rytme, å fast føde samt vann holder lenge nåkk 😊 Mor bruker Napper-app, men æ å baby føler oss fram på spising å soving.

Med mæ så sover ho 2–4 timer i vogna å med mor sov ho i 1–2 i slengen. Mor var å bortreist med jobb i 2 dager å det var litt værre. Null problem for mæ å lægge ho, men når ho våkna etter 3 tima så ville ho ha pupp. Det gikk jo ikke så det var to heftige netter, men etter å ha måtte bli bært å byssa på fra 11 om kvelden til 4 om natta så tok ho endelig flaska med oppvarma mammamelk å sov da til 8–9 på mårran.

Så det gikk nu på et vis 😊 Blei langt svar fra mæ, men poenget mitt er: Hold ut, det går noen dager men så er du å baby samkjørte på spising, soving å lek 😊 Ha trua på dæ sjøl, for æ e helt sikker på at det dær kommer til å gå helt supert 🤩

Knut: Første uka uten mor var litt dritt innimellom for både far og sønn begge gangene. Det handler jo blant annet om barnets vane om å få trøst og pupp fra mor – nå må det en ny vane inn. Det går seg til, men ja – det er litt dritt.

Håkon: Det blir noko anna når mor ikkje er der og babyen må «ta til takke» med pappa. Både med nr. 1 og 2 har det gått seg til når dei skjønte at pappa var einaste alternativet medan mor var på jobb. Eldste vart til og med ganske pappadalt ila pappapermen. 😅 Det er viktig å ha is i magen og vise seg som ein roleg og trygg pappa, trur eg er cluet.

Thomas: Her i huset pumper moren når hun er på jobb og tar med hjem. Denne melka bruker jeg til å blande i grøten på dagtid, det fungerer veldig fint. Da blir det fast føde (grøt blandet med morsmelk) og vann på flaske ved siden av på dagtid. Vår er snart 8 måneder, og det fungerer veldig fint for oss.

Johannes: Alt som er annerledes er skummelt, både for pappa og for barn. Jeg ville sørget for å ha en plan som innebærer at du og barnet kommer dere ut fra huset, spesielt de første dagene. Dra på butikken, trille lang lang tur, kjøre bil/buss, besøke venner, åpen barnehage, frivillighetssentral/foreldregrupper. Gjør dette til en opplevelse for dere begge. Dere kommer til å bygge bånd og ting blir lettere. Når du er hjemme er alt vanlig og det er veldig mye tid til å kjenne på følelsen av hvor skummelt ting er.

, helt til dere finner ut av ting 🙂 En annen ting: barn kan ofte merke sinnsstemning, derfor er det viktig at det er en opplevelse for deg også 🙂 Det er skummelt. Det skal være skummelt. Men du er pappa, du vet hva barnet vil. Fungerer ikke trøst og barnet bare skriker, kle av deg på overkroppen og legg barnet inntil deg, tenk deg at det kommer til å ta tid å trøste, det er ikke farlig, det bare lager lyd. Funker ikke flaske med melk, kan det også være fordi barnet forventer at melka kommer fra mor.

Hvis mor kan begynne å pumpe seg og hun også kan gi barnet flaske innimellom kan ting bli lettere 🙂 Lykke til, du kommer til å klare det, bare ikke gi deg🙂

Carsten: Jeg vente datteren min til flaske med erstatning før pappaperm. Gikk helt fint 😀 Når det kommer til barn som ikke roer seg om du legger dem ned, da får du bare bære barnet rundt, få pappakroppen med killer biceps 😎 og så når barnet blir mer trygg på deg vil jeg anbefale å leke. Hvis datteren min er lei seg pleier jeg å leke med henne (tittei, kaste ball, kaste henne opp i luften etc.)

Tore: Et par forslag i tillegg til alle gode som allerede er nevnt. Poden ble født i august og allerede neste vår hadde vi fått montert barnebilsete i en sykkeltilhenger, noe som viste seg å være gull. Er det svømmehall med varmtvannsbasseng i nærheten, så er det en utmerket aktivitet som de fort lærer seg å like. Her svømte knotten som en fisk allerede fra 2-årsalder, og fridykket på 2–3 meter før skolealder.

) Som «pappasignatur» fant jeg noen sanger som jeg liker selv, som kan passere som barnesanger, og kjørte alltid repertoaret ved leggetider. a. som lukter av mor. Men alle barn må gjennom overganger i utviklingen, og det er ellers få kulturer i verden der barna har så eksklusiv tilgang til mor (og far) som i vår, men de utvikler seg til sunne og trygge voksne allikevel, eller i enda større grad. Når dere blir bedre kjent, så lærer du også lettere å skille mellom gråt som er motivert av et reelt omsorgsbehov og det som er maktkamp og nykker.

Det er ikke nødvendig å løfte barnet opp hver gang, undersøk om det er varmt/svett/kaldt og ligger komfortabelt og hold deg i nærheten med øyekontakt. De er som andre individer som kan slå, klore og kjefte når de er misfornøyd, og det er ikke alltid «en god klem» er løsningen. Men legg bort mobilen (helst hele tiden). Lykke til!

Magnus: Her var det også lite jeg kunne bistå med når gråten stod som verst. Dog når mammaen gikk ut i jobb, ble tonen helt annerledes. Min opplevelse er i hvert fall at de tilpasses veldig etter hvem som passer, så ville ikke gått å gruet meg for mye ☺️

Stian: Kjenner meg igjen med førstefødte. Lange trilleturer på dagtid, AirPods med podcast og baby i armene til den sovner på nattestid.

Kim-Erlend: Kjøp en boks med hvit støy, eller bruk YouTube, fungerer bra som distraksjon her. På YouTube kan du sette på alt mulig som har med barnesang å gjøre.

Daniel: Vår baby tog inte flaska de första 6 gångerna. Men tillslut så bara funkade de. Måste bara pröva och pröva. Och för att trösta när baby gråter så funkar Bob Marley väldigt bra. Fick det tipset av flera på jobb. Så värt att pröva 🙂

Vi avslutter med Bob Marley-trikset. Det må prøves på mine små! Takk til alle pappaer som ga innleggsforfatteren utrolig mange fine og positive svar.