Slik overlever du årene med små barn

Det er den mest utmattende og den mest givende perioden du kommer til å gjennomleve. Den ene timen er du fullstendig forelsket i den lille skapningen din, den neste hadde du gitt mye for fem minutter helt alene på badet.

Hvis du kjenner deg igjen, er du i godt selskap. Småbarnsfasen er hard for de aller fleste. Her er det som faktisk hjelper.

Hva fasen krever av deg

Småbarnsperioden regnes gjerne fra fødsel til barnet er rundt seks år. Det er årene med konstant tilsyn, lite søvn og en hverdag som kretser rundt bleier, måltider og leggetid.

Grovt sett ser den slik ut:

• 0-12 måneder: mest intenst, lite søvn og total omveltning
• 1-3 år: trassalder, rask motorisk utvikling og farer overalt
• 3-6 år: mer selvstendighet, men også flere meninger og grensetesting

Akkurat når du føler at du har knekt koden, går barnet over i neste fase, og mye må læres på nytt.

Søvnen er det første som ryker

Søvnmangel rammer alt: humøret, parforholdet, jobben og evnen til å tåle stress. Den faste leggerutinen er derfor like mye for deg som for barnet.

Tre grep som faktisk virker:

• Samme leggetid og samme rekkefølge hver kveld, så barnet vet hva som kommer
• Start nedtrappingen rundt klokka 18-19, så du får litt egen tid om kvelden
• Bytt på nattevaktene med partneren, så ingen av dere kjører helt tomt

Noen tar en blund mens barnet sover på dagtid, andre legger seg tidlig eller deler opp helgemorgenene. Finn det som passer dere.

Parforholdet settes på prøve

La oss være ærlige: mange par får det tøft når barna er små. Dere er begge slitne, håret er fullt av yoghurt, og romantikken drukner i bleier.

Noen grep hjelper:

• Sett av fast tid sammen, om så bare en halvtime etter at barna sover
• Snakk åpent om forventninger og frustrasjoner før de bygger seg opp
• Del ansvaret jevnt, så ingen sitter alene med alt
• Si ja til barnevakt og dra ut, selv om det er sjelden

Dere er et lag. Det er lett å glemme når begge er utkjørt.

Den mentale belastningen

Både mødre og fedre kan oppleve alt fra mild utmattelse til regelrett depresjon i denne fasen. Det er ingenting å skamme seg over. Det er en normal reaksjon på ekstrem belastning.

Vær oppmerksom hvis du kjenner igjen noe av dette:

• Konstant utmattelse som ikke gir seg selv med søvn
• At du mister gleden ved ting du vanligvis liker
• Irritabilitet og sinne som virker ute av proporsjon
• Følelse av håpløshet eller at du ikke strekker til
• Tanker om å skade deg selv eller barnet

Kjenner du deg igjen, søk hjelp. Snakk med fastlegen, helsestasjonen eller andre foreldre. Fødselsdepresjon rammer fedre også, ikke bare mødre.

Hverdagen er logistikk

Morgenen alene kan minne om en militæroperasjon: rent tøy på, mat i magen, tannpuss mens de skriker, og alle ut døra i tide.

Det som letter på trykket:

• Forbered kvelden før: legg fram klær, pakk bagen, sett fram frokost
• Hold måltidene enkle. Fiskepinner og pasta flere ganger i uka er helt greit
• Aksepter rot. Et plettfritt hus er ikke viktigere enn at du har det bra
• Lag en kjøreplan med partneren for hvem som gjør hva

Økonomien strammer til

Utgiftene øker samtidig som inntekten kan falle hvis en av dere er hjemme i permisjon. Det er greit å ha et bilde av hva som faktisk koster.

Noen typiske månedsutgifter:

• Bleier og hygiene: 500-800 kr
• Mat til spedbarn eller småbarn: 800-1 500 kr
• Klær, som vokses ut fort: 300-600 kr
• Barnehage: rundt 3 000-3 500 kr

Kjøp brukt der du kan, ta imot arv fra venner, og prioriter det som faktisk trengs framfor det reklamen vil ha deg til å tro at du trenger.

Permisjon og veien tilbake til jobb

Norge har gode permisjonsordninger, men det gjør dem ikke enkle å navigere. Stadig flere fedre tar mer pappaperm, og det er bra: for barnet, for mor og for far selv. Tiden alene med barnet bygger en relasjon fra start.

Overgangen tilbake til jobb er krevende. Du skal hente igjen faglig fart, takle dårlig samvittighet når barnet er sykt, og finne balansen mellom hjem og arbeid. Vær tydelig på behovene dine overfor arbeidsgiver, men også realistisk om hva som lar seg gjøre.

Trassalderen

Plutselig er babyen blitt et lite menneske med sterke meninger om alt. Trassalderen starter gjerne rundt 18 måneder og kan vare til barnet er tre-fire år. Det er slik barnet tester grenser og bygger sin egen identitet.

Det som hjelper:

• Velg kampene dine. Ikke alt er verdt en konflikt
• Gi valg der du kan: rød eller blå jakke?
• Vær konsekvent på grensene du faktisk setter
• Bekreft følelsen selv om du ikke godtar oppførselen
• Ta en pause når du trenger det. Det er lov å gå ut av rommet i tretti sekunder

Fasen går over. Det føles evig midt i det, men en dag savner du faktisk den lille trasskoppen.

Nettverket endrer seg

Vennskap forskyver seg. Plutselig har du lite til felles med barnløse venner som drar på spontane byturer og sover til tolv på lørdager.

Samtidig oppstår nye vennskap, ofte med andre foreldre fra lekeplassen, sangstunden eller helsestasjonen. De forstår hvorfor du kommer for sent, hvorfor du har oppkast på genseren og hvorfor du vil hjem klokka ni. Meld deg inn i lokale foreldregrupper, bli kjent med naboer i samme situasjon, og pleie de gamle vennskapene selv om formen endrer seg.

Maten blir en kamp

Den ene dagen elsker de brokkoli, den neste skal den kastes over hele kjøkkenet. Det er normalt.

Noen mattips som tar ned stresset:

• La barna være med å lage maten. De spiser gjerne det de har laget selv
• Server det samme flere ganger. Det kan ta mange forsøk før de liker noe nytt
• Ikke lag egen rett til hver. En rett til hele familien
• Ha alltid noen trygge retter i bakhånd

Barn er faktisk ganske flinke til å regulere sitt eget matinntak. Sørg for at de får nok, men ikke tving dem til å spise opp.

Aktiviteter og skjerm

Babysang, svømmekurs, bibliotekstund, lekeplass. Lista er lang, og det er lett å overbooke. Barnet trenger ikke tolv organiserte aktiviteter i uka. Fri lek er minst like viktig. Velg det som faktisk fungerer for deres familie, ikke det alle andre gjør.

Skjerm er for mange et overlevelsesverktøy når middagen skal lages. Det er greit. Noen fornuftige rammer:

• Under 2 år: helst ingen skjerm, men korte videosamtaler er fint
• 2-5 år: maks rundt en time om dagen med godt innhold
• Se gjerne sammen, og unngå skjerm den siste timen før leggetid
• Husk at din egen skjermbruk er forbildet de kopierer

Be om hjelp

Mange strever med å be om hjelp, men det er et tegn på styrke, ikke svakhet, å innse at du ikke klarer alt alene. Helsestasjonen følger opp barnet og deg, fastlegen tar de helsemessige bekymringene, og familie, venner og foreldregrupper stiller opp med praktisk og sosial støtte. Ved behov finnes profesjonell hjelp.

Det viktigste å huske: dette er en fase. Barna blir større, mer selvstendige, og søvnen kommer tilbake. En dag.