Jeg må bare få lufte litt frustrasjon. Det føles som om alt håp er borte – og at systemet er laget for å knekke fedre, ikke støtte oss.
Bruddet og avtalen
I oktober 2021 ble jeg og barnas mor enige om å gå fra hverandre.
Vi møttes hos Familievernkontoret (FMV) måneden etter, der vi begge signerte en avtale om at ingen av oss kunne flytte ut av kommunen uten den andres samtykke. Dette var viktig for meg – jeg visste allerede da at mor hadde en ny partner.
Likevel flyttet hun. På tross av avtalen.
Rettsak og dom
I juni 2022 kom saken opp i retten. Vi har to barn, da 4 og 5 år gamle.
Retten fastsatte 50/50 delt bosted, men mor fikk likevel lov til å flytte.
Dommeren mente det “var for kort tid til å forberede barna på å ikke bytte barnehage om tre måneder”.
Det til tross for at både barnehagen, helsesøster og psykisk helse hadde levert dokumentasjon på at barna ikke burde flytte. De hadde pågående tiltak for å trygge barnehagesituasjonen.
Alt dette ble ignorert.
NAV og barnebidraget
Etter dommen sendte mor inn krav om barnebidrag til NAV – basert på en gammel samværsordning (40/60), altså den som gjaldt før dommen.
NAV godtok dette.
Resultatet? Jeg måtte etterbetale 3 200 kroner i måneden helt tilbake til oktober 2021 – selv om vi hadde delt omsorg fra juni 2022.
Jeg betalte i tillegg barnehage for ett av barna.
Jeg sendte inn lønnsslipper, dokumentasjon og selve dommen tre ganger.
NAV brukte åtte måneder på første behandling, og da jeg klaget tok det 14 måneder til.
Igjen avslag.
Urettferdighet og forskjellsbehandling
I 2024 innrømmet NAV at jeg faktisk hadde betalt for mye – og at mor egentlig skyldte meg 17 000 kroner.
Men da hun klaget, fikk hun medhold.
NAV slo fast at hun slapp å betale tilbake, og at jeg i stedet skulle betale 100 kroner i måneden i 2024.
Altså – jeg som allerede har betalt for mye, må nå betale enda mer.
Ulik behandling
I årene 2022–2024 har mor hatt mellom 60 000 og 100 000 kroner høyere inntekt enn meg.
Likevel har jeg måttet betale bidrag.
NAV har fått dokumentasjon på feil samværsordning gjentatte ganger, men nekter å rette opp.
De sa rett ut at “NAV sjeldent godkjenner tilbakebetaling av barnebidrag, fordi det anses som en for stor belastning for mor”.
Samtidig lever hun i dag med samboer som har god inntekt, og selv tjener hun over 650 000 kroner i året.
Jeg er singel, har vært det siden bruddet – og har betalt over 128 000 kroner i bidrag på feil grunnlag.
Et system som bryter fedre
Jeg har aldri følt meg så lite verdt som i møte med rettsvesenet, familievern, barnevern og NAV.
Det føles som om fedre ikke har noen rettigheter.
Som om vi er annenrangs foreldre.
Jeg forstår godt at mange fedre gir opp.
For når du møter en vegg av system, regler og vedtak uten klagemulighet – og når ingen lytter – da er det vanskelig å holde motet oppe.
Et rop om rettferdighet
Dette handler ikke bare om meg. Det handler om alle fedre som opplever å bli overkjørt.
Om barn som mister stabilitet fordi voksne og systemer ikke følger egne avtaler.
Og om et system som tilsynelatende beskytter én part – uansett hva som er rett og dokumentert.
Jeg er ikke ute etter sympati.
Jeg ønsker bare rettferdighet.
Og jeg ønsker at noen begynner å lytte til fedre.
