Pappapermisjon: Slik fungerer fedrekvoten

Å bli pappa snur livet på hodet. Det fine er at du har god rett til å være hjemme med barnet fra start. Her er det viktigste du trenger å vite om pappapermisjon – før papirene skal fylles ut.

Hva fedrekvoten egentlig er

Pappapermisjon er den delen av foreldrepermisjonen som er forbeholdt deg som far. Den heter offisielt fedrekvoten.

Poenget er enkelt: også far skal få tid alene hjemme med barnet og være med i omsorgen fra begynnelsen. Kvoten er din rett, og den kan som hovedregel ikke overføres til mor. Bruker du den ikke, faller den bort.

Hvor lang er den, og hva får du utbetalt?

Lengden henger sammen med hvilken dekningsgrad dere velger:

• 100 % dekning: Full lønn (opp til et maksbeløp fra NAV) i en kortere periode. Da er fedrekvoten 15 uker.
• 80 % dekning: 80 % av lønnen i en lengre periode. Da er fedrekvoten 19 uker.

NAV dekker bare foreldrepenger opp til 6G (seks ganger folketrygdens grunnbeløp). Tjener du mer, betaler noen arbeidsgivere differansen – sjekk hva som gjelder hos deg.

Resten av permisjonen, etter at mors og fars kvoter er trukket fra, kalles fellesperioden. Den kan dere fordele helt fritt mellom dere.

Hvem har rett til foreldrepenger?

For å ha rett til foreldrepenger – og dermed fedrekvoten – må du som hovedregel:

• Være medlem av folketrygden (bo eller jobbe her).
• Ha hatt inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før permisjonen starter.
• Ha hatt en inntekt som tilsvarer minst et halvt grunnbeløp (G). Beløpet justeres jevnlig – sjekk nav.no for nøyaktig sum.

Vær oppmerksom på én ting: for at du skal ha rett til fedrekvoten, må som regel også mor ha rett til foreldrepenger. Det finnes unntak, for eksempel hvis mor er ufør og mottar engangsstønad. Har mor ikke rett til foreldrepenger, kan du i noen tilfeller likevel ha rett – men da stilles det krav til at mor er i aktivitet, altså jobber eller studerer.

Når kan du ta den ut?

Du kan ta ut fedrekvoten når som helst etter de første 6 ukene etter fødselen (de er forbeholdt mor). Hele perioden må uansett være tatt ut før barnet fyller 3 år.

Du kan ta permisjonen:

• Sammenhengende – alle ukene i ett strekk.
• Delt opp – i flere perioder.
• Gradert – jobbe deltid og ta ut foreldrepenger for resten.

Rundt selve fødselen: Du har rett til to ukers permisjon i forbindelse med fødselen. Den er ikke en del av fedrekvoten og er i utgangspunktet ulønnet – men mange arbeidsgivere betaler likevel lønn. Sjekk avtalen din. Du kan også ta ut inntil to uker av selve fedrekvoten i perioden fra to uker før termin til seks uker etter fødselen.

Søknad og frister

Du søker elektronisk på nav.no, og det lønner seg å være ute i tide:

• Mor søker først, helst i god tid, senest 6 uker før hun skal ha foreldrepenger.
• Du som far kan tidligst søke den dagen barnet er født.
• Fristen din: Søknaden må være mottatt av NAV senest siste dag mor har foreldrepenger. Søker du senere, kan du miste dager.

Ferie, sykdom og litt praktisk

Mens du mottar foreldrepenger tjener du opp feriepenger av beløpet opp til 6G. Blir du syk i permisjonen, kan du ha rett til sykepenger – ta kontakt med NAV for å avklare.

Noen siste råd:

• Legg planen sammen. Snakk med partneren din om fordelingen tidlig. Det gjør hverdagen enklere for dere begge – og for arbeidsgiverne.
• Si fra på jobben i god tid. Det kan gjelde egne frister i arbeidsavtalen eller tariffavtalen.
• Engangsstønad: Har mor ikke rett til foreldrepenger, kan hun søke engangsstønad ved fødsel eller adopsjon.

Fedrekvoten er en sjelden sjanse til å knytte bånd til barnet og dele ansvaret fra dag én. Sett deg inn i reglene, legg en plan – og husk at nav.no alltid har de oppdaterte satsene og fristene.

Velkommen i klubben.