Alle barn er ulike. Likevel kan vi se at smaksutviklingen hos barn ofte følger et mønster:
Fase 1: fra 0 til ca 1,5 år – Barnet er åpen for det meste og spiser det det tilbys
Fase 2: fra ca 1,5 år – Neofobi (frykten for alt nytt)
Fase 3: fra ca 3 til ca 6 år – Sosialiseringsfasen
Fase 4: ca 5 år – Nysgjerrighetsfasen
Ikke alle barn har tydlige “faser” i smaksutviklingen. Noen barn ser ut til å spise det de får servert med glede hele livet. Mens andre igjen, blir tydelig mer skeptiske rundt 1,5 års alder til foreldre sin store fortvilelse. Barnas alder varierer i de ulike fasene, så dette er ikke absolutte grenser.
Når vi vet om disse fasene blir det lettere å støtte barna i deres utvikling. Kunnskapen om fasene hjelper oss foreldre å senke skuldrene vel viten om at dette er normalt og kun en begrenset periode.
Åpenhetsfasen (0- ca 1,5 år)
Mat er nødvendig for å overleve. Det er evolusjonsmessig logisk at barna blir nødt til å like maten som allerede finnes i det matmiljøet de blir født inn i. Det mange foreldre ikke er klar over er at dette er et gyllent tidsvindu som du kan utnytte: dersom du gir mange forskjellige matvarer nå, er det større sjanse for at barnet ditt vil like flere matvarer i fremtiden.
Neofobi – redsel for ny mat (Fra ca 1,5 år)
Neofobi kommer fra ordet «neo» som betyr nytt og fobi – frykten for det nye.
Denne perioden kan oppleves vanskelig for barnet og barnets familie, med bekymringer rundt om barnet får i seg de næringsstoffene det trenger. Barn bruker både lukt, smak, syn og berøringssans for å kjenne igjen eller avvise mat. Barnet aksepterer eller avviser mat ut fra karakteristiske kjennetegn ved maten. Barn kan for eksempel avvise yoghurt med ny emballasje, bare akseptere en spesiell type brød, bare grønne epler og så videre.
Uansett årsak til neofobien er det svært viktig at barnet blir møtt av tålmodige voksne som ikke bruker tvang, men som viser gjennom handling og ord at maten er god. For noen barn kan det være nok å se og lukte på maten.
Det er viktig å understreke at mange barn ikke er «kresne», men at de ikke har fått sjanse til å overkomme sin frykt for ny makt. Foreldrene har godtatt at barnet ikke liker ting, og unnlatt å tilby mat barnet er skeptisk til. Barnet får velge hva det vil spise og tilbys alltid noe det liker ved at det lages egen mat til barnet, mens familien spiser noe annet. Noen barn blir kresne fordi de har utviklet en aversjon mot enkelte matvarer. I denne gruppen finner man barn som har vært mye syke, som har kastet opp mye eller har hatt allergiske reaksjoner på mat, men også friske barn med uheldig erfaring.
Erfaring viser at barn ofte er mer åpne for å spise nye og andre matvarer i barnehagen enn hjemme. Det kan barnehagene utnytte.
Nysgjerrighetsfasen (ca 5 år)
I nysgjerrighetsfasen er mange barn nysgjerrige på matlaging og ny mat. Barn spiser gjerne mat de har vært med på å lage selv (Dette øker sannsynligheten for å spise i flere faser). Det eldste barna i barnehagen er ofte de som er de mest nysgjerrige. Disse barna kan være flotte forbilder for de mer utrygge og neofobiske barna.
Sosaliseringsfasen (ca 3-6 år)
I sosialiseringsfasen vil barna ofte spise det samme som foreldre, søsken og andre trygge rollemodeller. Det rollemodellene spiser, oppfatter barnet som trygt. Venner i barnehagen er viktige rollemodeller for hverandre. Barna spiser det vennene spiser.
Artikkelen er delt fra www.barnematbyen.no
Klikk her for gode tips på Instagram
