Det som faktisk holder en familie sammen

Familier ser ulike ut. Kjernefamilie, bonusfamilie, to fedre, to mødre, besteforeldre som bor tett på. Det finnes ingen fasit lenger, og det er en god ting.

Men på tvers av alle formene er det noen ganske enkle ting som går igjen hos familiene der det fungerer. Ikke perfekte familier. Familier som tåler at livet butter imot.

Her er det som faktisk teller i hverdagen.

Snakk sammen, også om det vanskelige

Barn lærer mest av det de ser, ikke det de hører. Hvis du brøler at man ikke skal brøle, lærer de å brøle.

Det samme gjelder konflikter. Uenighet er helt normalt, men hold sak og person fra hverandre. La aldri en krangel om oppvasken gå løs på selve relasjonen.

Når barn ser at voksne kan være uenige, bli ferdige med det og fortsatt være glade i hverandre, får de et verktøy de bruker resten av livet.

Tør du å vise at du selv bommer av og til? Fortell om en dag som gikk dårlig, eller en gang du var redd. Da blir det lov for barna å sette ord på sitt eget også.

Lag noen faste holdepunkter

Du trenger ikke en familievisjon på veggen. Du trenger noen ritualer som gjentar seg.

Søndagsmiddagen. Spillkvelden. Turen dere alltid tar. Det høres smått ut, men forutsigbarhet er trygghet, særlig for barn.

• En fast middag i uka der alle er med og lager
• En kveld i måneden med film og popcorn på gulvet
• En tur dere tar igjen og igjen, til det blir deres

La barna foreslå selv. Det de har vært med på å finne på, holder de fast ved. Og når familien endrer seg, etter en flytting, et brudd eller et nytt barn, er det helt greit at tradisjonene endrer seg også.

Bli enige om skjermene

Skjermene er overalt, til lekser, jobb og avkobling. Diskusjonen om skjermtid kan kverne i det uendelige, men én ting hjelper mer enn alt annet: tydelige, felles regler.

Skjermfrie soner er et enkelt grep. Soverommet og middagsbordet er gode steder å starte.

Det avgjørende er at reglene gjelder de voksne også. Sitter du selv på telefonen ved bordet, er regelen død. Ta gjerne barna med på å lage reglene, da følger de dem lettere.

Ta følelsene på alvor

Mange av oss vokste opp med at noen følelser var greie og andre ikke. Sinne skulle bort, tristhet skulle ties i hjel.

Barn som får følelsene sine anerkjent, takler motgang bedre. Det handler ikke om å være enig i alt, men om å vise at følelsen er sett.

Det kan være så enkelt som: "Jeg ser at du er lei deg, vil du fortelle mer?" eller "det er lov å være sint".

Lytt uten å avbryte. Det er aldri for sent å begynne, uansett hvordan tonen i huset har vært før.

Del på jobben hjemme

Likestilling i hjemmet handler ikke om å telle oppvaskmaskiner og fordele alt nøyaktig 50/50. Det handler om at ingen sitter alene med ansvaret.

Problemet er sjelden vond vilje. Det er at man sklir inn i gamle spor uten å merke det, til den ene plutselig holder hele kabalen i hodet alene.

Motgiften er å snakke om det før det blir en konflikt. Hva forventer dere av hverandre? Hvem tar hva? En kort prat i uka om hvordan det går, slår en stor krangel hver tredje måned.

Stå sammen når det blir tøft

Sykdom, samlivsbrudd, trang økonomi. Krise kommer inn i alle hjem før eller siden. Det er ikke krisen i seg selv som avgjør hvordan det går, men hvordan dere møter den.

Folk reagerer ulikt. Noen vil snakke, andre trekker seg unna. Begge deler er greit, så lenge dere lar hverandre få plass.

Snakk åpent, også med barna, og bruk enkle ord. Fortell at det er lov å spørre om alt, og at ingen følelser er feil.

Når noe føles uoverkommelig, som økonomi, hjelper det ofte å sette seg ned sammen og lage en konkret plan. Og å be om hjelp, fra familie, venner eller fagfolk, er et tegn på styrke, ikke svakhet.

Det er summen av småtingene

Et sterkt familieliv bygges ikke i én stor kraftanstrengelse. Det bygges av takk for maten, av spørsmålet om hvordan dagen var, av en ekstra klem i forbifarten.

Sett av litt tid jevnlig til å høre hvordan alle har det. Hva fungerer? Hva kunne vært bedre? Da kan dere justere kursen før noe får vokse seg stort.

Feir det som fungerer, lær av det som ikke gjør det, og vær raus, både med familien og med deg selv.