Slik kommer du gjennom trassalderen uten å miste vettet

Det starter ofte stille. En dag sier den lille "nei" til sokkene. Neste dag ligger han på gulvet i Rema fordi du sa nei til lollipopen. Velkommen til trassalderen.

Den kommer til de fleste barn, gjerne fra rundt 18 måneder og varer til fire-femårsalderen. Det er en fase, ikke en feil ved barnet ditt, og slett ikke ved deg.

Hva som faktisk skjer

Barnet oppdager at det er en egen person, atskilt fra deg. Det kan velge, det kan si nei, det kan gjøre ting selv. Det er en stor oppdagelse.

Problemet er at barnet vil mer enn det får til. Det vil kle på seg selv, men får sokken på etter ti forsøk. Det vil skjenke melk selv, men søler. Avstanden mellom vilje og evne blir til frustrasjon, og frustrasjonen blir til raserianfall.

Tenk deg at du vet nøyaktig hva du vil gjøre, men kroppen ikke samarbeider. Sånn har barnet det store deler av dagen.

Klassikerne

Noen situasjoner går igjen hos de fleste:

• Butikken: alt skal undersøkes, alt skal ha-es, og et nei utløser drama.
• Middagsbordet: det barnet elsket i går, er i dag uspiselig. Og ikke la maten berøre annen mat.
• Leggetid: plutselig trengs 47 glass vann og "bare én bok til".
• Påkledning: jakka er stiv, luva klør, skoa passer ikke. Alt var helt greit i går.

Det som faktisk hjelper

Velg kampene dine. Du kan ikke vinne alle, og du trenger ikke prøve. Bestem hva som er viktig, og slipp resten.

Hold deg rolig. Lettere sagt enn gjort når dere skal ut døra og skoa er fienden. Men roen din smitter. Mister du den også, eskalerer alt.

Gi valg, men begrensede. I stedet for "vil du ha på jakke?" (svaret er nei), prøv "vil du ha den blå eller den røde?". Barnet får en følelse av kontroll, men jakka skal på uansett.

Hold på rutinene. Når verden føles kaotisk, gir faste rutiner trygghet. Samme rekkefølge om morgenen, måltider til faste tider, en forutsigbar leggerutine. Færre overraskelser å protestere mot.

Snakk så barnet forstår

Lange forklaringer funker ikke. "Vi må gå fordi klokka er halv fire og bussen går om ti minutter" mister barnet halvveis. Si heller: "Vi går nå. Ta på deg skoa."

Anerkjenn følelsen, ikke nødvendigvis atferden. "Jeg skjønner at du er sint fordi du ikke får mer sjokolade. Det er lov å være sint. Men du får ikke slå."

Bruk humor. Nekter barnet å gå inn? Kanskje dere kan hoppe som kaniner i stedet. Plutselig er det en lek, ikke en kamp.

Raserianfall på offentlig sted

Her bor mange pappaers verste mareritt. Barnet ligger på gulvet og skriker som om verden går under.

Først: pust. Du har ikke gjort noe galt.

De som glor, dømmer som regel ikke. De har vært der selv, eller har det i vente. Og om noen faktisk dømmer, er det deres problem.

Husk at barnet ikke gjør dette for å irritere deg. Det er genuint overveldet av følelser det ikke vet hvordan det skal håndtere.

Når livet blir ekstra

Noen perioder er tøffere enn andre. Et nytt søsken, flytting eller barnehagestart kan gjøre barnet ekstra usikkert.

Får dere baby midt i trassalderen, kan det bli intenst. Den førstefødte mister posisjonen som eneste barn, oppå alle de andre følelsene.

Ved barnehagestart er tilbakeslag normalt. Barn som akkurat har lært å gå på do, kan få uhell igjen. Barn som sov fint, kan begynne å våkne. Det er stressreaksjoner, ikke tilbakesteg i utviklingen.

La dem øve i trygge rammer

Vil de skjenke melk selv? La dem prøve over vasken, eller med veldig lite i. Vil de kle på seg selv? Start et kvarter før dere egentlig må.

Jo mer de får øve, jo mindre frustrerte blir de over tid. Det koster deg tålmodighet, men det lønner seg.

Pappas rolle

Du kan være en rolig base i stormen. Mange barn koser seg ekstra med pappa, ikke fordi det er bedre, men fordi det er annerledes. Litt mer avslappet med noen regler, kanskje villere lek, kanskje mer tålmodighet i akkurat de situasjonene mamma er sliten.

Del på det tunge. Dette er et lagspill mellom dere to.

Og ta vare på deg selv. Du klarer ikke være rolig hvis du er helt utslitt. Ta pauser når du kan, snakk med noen om frustrasjonene. Å slite med trassalderen gjør deg ikke til en dårlig far. Det gjør deg til en helt vanlig en.

Når det er mer enn trassalder

I de aller fleste tilfeller er dette en normal og sunn fase som går over. Men kjenner du på at noe er mer enn vanlig, ta en prat med helsestasjonen. Det er bedre å spørre en gang for mye enn en for lite.

Og den gode nyheten: den går over. Et sted rundt fireårsalderen ser du lyset. Barnet kommuniserer bedre, forstår mer og regulerer følelsene sine bedre. Da venter nye faser, men det er en annen historie.