Foreldre må slutte å skille seg

Meningsinnlegg. Innlegget står for skribentens egen regning.

Vi har gjort skilsmisse til noe nesten ansvarsfritt: «Jeg føler det ikke lenger.» «Vi har vokst fra hverandre.» «Jeg må finne meg selv.»

Men du avga ikke et løfte til følelsene dine. Du avga et løfte til et menneske. Pakten var: til døden skiller oss ad. Ikke til vi kjeder oss. Ikke til hverdagen blir tung. Ikke til noen andre gir oss mer oppmerksomhet. Ikke til forelskelsen forsvinner og ansvar begynner å koste.

Når du har fått barn, handler ikke livet lenger bare om hva som gjør deg lykkelig. Da har du satt et menneske til verden som er avhengig av stabiliteten, lojaliteten og modenheten din.

Forskning viser at barn etter samlivsbrudd i gjennomsnitt har økt risiko for psykiske plager, atferdsproblemer og svakere skoleprestasjoner. Mange klarer seg godt. Men det betyr ikke at vi kan late som om skilsmissen er gratis.

Regningen sendes ofte til barnet

Det er barnet som flytter mellom to hjem.

Barnet som savner.

Barnet som må forholde seg til nye kjærester, nye regler og nye familier.

Barnet som må tilpasse seg fordi de voksne ikke klarte å gjøre det.

Og nei, en ny kjæreste erstatter ikke barnets mor eller far. Forskning har også vist forhøyet risiko for mishandling og alvorlig vold i enkelte hjem med steforeldre eller andre ubeslektede voksne. Det betyr ikke at alle steforeldre er farlige. Det betyr at det er naivt å tro at det å slippe en ny voksen inn i barnets mest private rom er risikofritt.

Noen ganger er brudd nødvendig

Vold og overgrep kan gjøre skilsmisse nødvendig. Utroskap kan ødelegge pakten.

Men dårlig kommunikasjon, slitenhet og svake følelser?

Da må de voksne vokse opp.

Gå i terapi. Legg bort stoltheten. Lær å lytte. Slutt å bruke kulde og taushet som våpen. Gjør det harde arbeidet.

De voksne skal gjøre de harde tingene

De voksne skal gjøre harde ting slik at barnet får det trygt.

Alternativet er at barnet må gjøre harde ting slik at de voksne kan føle seg friere.

Det er urettferdig.

Det er umodent.

Det er egoistisk.

Og vi burde slutte å late som om det er noe annet.