En babycall gir deg friheten til å lage middag, ta en dusj eller bare sitte i fred med en kaffe mens babyen sover. Du slipper å kikke inn på rommet hvert femte minutt.

Mange bruker den på dagtid også, særlig i hus over flere etasjer. Da hører du fra kjøkkenet om noe skjer på soverommet i andre etasje.

Utvalget er stort, fra enkle lydmonitorer til kameraer med app. Men du trenger ikke den dyreste modellen. Du trenger en som virker pålitelig, og som er lett å bruke klokka tre om natten.

Lyd eller video?

Dette er det første valget. En enkel lydmonitor koster typisk mellom 300 og 800 kroner. Videobabycaller starter rundt 1000 kroner og kan koste 2000 til over 5000 for toppmodellene.

En lydmonitor er nok for mange. Du hører når babyen gråter eller begynner å våkne. De er kompakte, har lang batteritid og er enkle i bruk.

Video gir deg noe mer: du ser om babyen faktisk gråter eller bare sukker i søvne, om dyna har sklidd av, eller om barnet er i ferd med å rulle rundt. For mange førstegangsforeldre er den visuelle kontrollen verdt pengene.

Kun lyd, 300–800 kr: lang batteritid, passer små leiligheter og stramt budsjett.
Standard video, 1000–2500 kr: passer de fleste familier.
Premium video, 2500 kr og oppover: flere kameraer og høy oppløsning, for store hus.

Rekkevidde i praksis

Produsentene oppgir gjerne rekkevidde på rundt 300 meter. Det er i åpent terreng. Vegger, møbler og annen elektronikk spiser av signalet, og i et vanlig hus sitter du gjerne igjen med 50 til 100 meter.

For de fleste leiligheter og eneboliger holder det godt. Bor du i rekkehus eller har tykke vegger, bør du sjekke nettopp dette i anmeldelser før du kjøper.

Unngå å plassere senderen rett inntil WiFi-ruteren. Den kan forstyrre signalet.

DECT slår analog

De fleste moderne babycaller bruker digital DECT-teknologi. Det gir bedre lyd, mindre støy og beskyttelse mot avlytting.

Analoge modeller finnes fortsatt og er billigere, men gir dårligere lyd og ingen sikkerhet mot at andre snapper opp signalet. De er på vei ut.

WiFi: praktisk, men med forbehold

WiFi-babycaller kobles til hjemmenettet og lar deg se barnet via en app. Du kan sjekke fra jobben, dele tilgang med partneren og slipper å bære med deg en egen foreldreenhet.

Ulempen er at du er avhengig av stabilt nett, appene kan henge eller kreve oppdateringer, og sikkerheten må tas på alvor. WiFi-kameraer har blitt hacket, der fremmede har fått tilgang til kamera og mikrofon. Det er sjeldent, men det skjer.

Vil du bruke WiFi, er sterke passord og oppdatert programvare det viktigste. En tradisjonell DECT-babycall med egen foreldreenhet er tryggere rett og slett fordi den ikke er på internett.

Funksjoner som faktisk hjelper

Toveiskommunikasjon: du kan snakke beroligende til babyen uten å gå inn på rommet.
Temperatursensor: viser romtemperaturen. Anbefalt soveromstemperatur for baby er rundt 16 til 18 grader.
Nattlys: praktisk ved bleieskift midt på natten, gjerne med dempbar styrke.
Vuggesanger og hvit støy: noen sverger til det, andre synger heller selv.

Batteritid

Dette glemmer mange å sjekke, men det blir fort irriterende hvis foreldreenheten må lades flere ganger om dagen. En god babycall bør holde minst 10 til 12 timer på normal bruk.

Video trekker mer strøm enn lyd, og skjermen er den store strømtyven. Mange modeller lar deg slå av skjermen mens lyden fortsetter. Det kan doble batteritiden.

VOX eller kontinuerlig?

Mange babycaller har VOX, som betyr at lyden bare sendes når babyen lager lyder. Det sparer strøm og du slipper konstant sus i øret.

Ulempen er at svake lyder kan gå tapt, og at det tar et lite øyeblikk før sendingen slår inn. En vanlig løsning er VOX på dagtid og kontinuerlig sending om natten når man vil være ekstra på vakt.

Flere kameraer

Når babyen blir småbarn, eller når barn nummer to kommer, er det greit å kunne koble på flere kameraer. Mange systemer tar 2 til 4 ekstra enheter, og lar deg bytte mellom dem eller se flere samtidig i delt skjerm.

Enkelhet vinner

Den beste babycallen er den du faktisk klarer å bruke når du er søvndrukken. Tungvinte menyer og ulogiske knapper gjør natta verre.

Les anmeldelser om brukervennlighet før du kjøper: Er den enkel å sette opp? Er knappene logiske i halvmørke? Enkelhet er ofte viktigere enn en lang funksjonsliste.

Når begynner man?

Det finnes ikke noe fasitsvar. De fleste tar babycallen i bruk når barnet flytter til eget rom, ofte et sted mellom 3 og 6 måneder. Noen setter den opp fra dag én for å bli vant til utstyret, andre venter til søvnen er mer forutsigbar.

Vanlige problemer

Dårlig rekkevidde: ofte tykke vegger eller interferens. Flytt senderen og test ulike plasseringer.
Støy: som regel elektronisk interferens. Flytt enheten vekk fra ruter og mikrobølgeovn.
Kort batteritid: skru på VOX, og vurder batteribytte hvis enheten er noen år gammel.
Ingen signal: du er trolig for langt unna eller har for mange hindringer i veien. Reduser avstanden og sjekk batteriene.

Finner du ingen løsning, sjekk om det finnes en fastvareoppdatering for modellen din.

Merker å se etter

Markedet endrer seg fort, så her er det mer fornuftig å snakke kategorier enn enkeltmodeller. Vil du ha en god lydmonitor, se etter DECT, lang batteritid og temperatursensor. Motorola og Philips Avent har solide modeller. For video uten app gir en dedikert foreldreenhet med 3 til 5 tommers skjerm god oversikt uten mobilavhengighet. For WiFi bør du prioritere kryptering og modeller som fungerer både med og uten nett.

Til slutt handler det om å veie behov, boligstørrelse og budsjett mot hverandre. Det viktigste er at du kan slappe av mens babyen sover.

Slik velger du riktig babycall