Ny barnelov: Styrking av barns rettigheter og debatt om likestilt foreldreskap

Et omfattende forslag til ny barnelov har blitt lagt frem av regjeringen og behandles nå i Stortinget.

Forslaget representerer en betydelig modernisering av dagens barnelov fra 1981 og har som mål å sette barnets rettigheter tydeligere i sentrum.

Samtidig vekker enkelte av forslagene, spesielt knyttet til «likestilt foreldreskap» etter samlivsbrudd, debatt og bekymring blant interesseorganisasjoner og fagfolk.

Barnets beste som overordnet prinsipp

Et sentralt element i den foreslåtte loven er en ytterligere styrking av prinsippet om barnets beste. Dette slås fast som et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barn.

Den nye loven foreslår også et eget, dedikert kapittel om barns rettigheter. Dette kapitlet skal samle og tydeliggjøre barns rett til omsorg, medvirkning, beskyttelse mot vold og overgrep, ikke-diskriminering og retten til familieliv.

– Dette er et viktig og nødvendig grep for å løfte barnas stemme og rettigheter i lovverket, sier en talsperson fra Barne- og familiedepartementet. – Ved å samle rettighetene i et eget kapittel blir de mer synlige og tilgjengelige, både for foreldre, fagpersoner og ikke minst for barna selv.

Et konkret og mye omtalt forslag er barnas eksplisitte rett til å nekte foreldre å eksponere dem i sosiale medier og andre kanaler. Dette er et svar på den digitale utviklingen og et ønske om å styrke barns personvern i en tid hvor deling av bilder og informasjon er blitt hverdagslig.

Foreldreskap og ansvar i endring

Forslaget til ny barnelov viderefører i stor grad reglene for fastsettelse av morskap, farskap og medmorskap, men med et ønske om mer kjønnsnøytrale begreper og enklere prosesser.

Når det gjelder foreldreansvar og omsorg, foreslås det endringer som har som mål å modernisere loven og tilpasse den dagens familieformer.

Blant de mest sentrale endringene er forslaget om å fjerne kravet om «særlige grunner» for at retten skal kunne fastsette delt bosted. I stedet skal retten gjøre en konkret vurdering av hva som er til barnets beste i hvert enkelt tilfelle. Dette reflekterer et ønske om å sidestille delt bosted med fast bosted som en mulig løsning etter samlivsbrudd.

Debatt om likestilt foreldreskap

Kanskje det mest diskuterte forslaget er innføringen av «foreldrefullmakt» og en foreslått hovedregel om at foreldre skal ha lik beslutningsmyndighet etter et samlivsbrudd, uavhengig av hvor barnet har fast bosted.

Tanken bak dette er å legge til rette for et mer likestilt foreldreskap og oppmuntre til samarbeid mellom foreldrene.

Dette forslaget har imidlertid møtt betydelig motstand. Kritikere, deriblant Barneombudet og Stine Sofies Stiftelse, frykter at en slik hovedregel kan føre til økt konflikt i familier hvor samarbeid er vanskelig eller umulig, spesielt i saker med vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt.

De argumenterer for at hensynet til barnets beste må veie tyngst, og at en norm om lik beslutningsmyndighet kan undergrave beskyttelsen av sårbare barn.

– En ny lov må sikre at det er barnets beste som har forrang i de konkrete, individuelle vurderingene. Foreldres plikt til å sette barnets beste først må være tydelig i loven. Vi frykter at en hovedregel om lik beslutningsmyndighet kan tvinge frem et samarbeid som ikke er til barnets beste i høykonfliktsaker, uttaler representanter for kritikersiden.

Tilhengerne av forslaget mener på sin side at likestilt foreldreskap er viktig for barnets rett til kontakt med begge foreldre, og at det kan forebygge konflikter ved å gi begge foreldre et likestilt utgangspunkt.

Samvær og beskyttelse mot vold

Bestemmelsene om barn og foreldres gjensidige rett til samvær videreføres, men med en tydeligere vektlegging av barnets rett til beskyttelse mot vold og overgrep.

Loven presiserer at retten til samvær ikke er ubetinget i tilfeller hvor samvær ikke er til barnets beste, spesielt der det foreligger en risiko.

Det foreslås også å utvide personkretsen for hvem som kan reise sak for retten om samvær med barnet. Dette kan gi flere i barnets nettverk mulighet til å bidra til å sikre barnets rett til kontakt med viktige personer i livet sitt.

Mekling og raskere avgjørelser

Kravet om obligatorisk mekling for foreldre med felles barn under 16 år ved samlivsbrudd videreføres. En viktig endring her er at barnet gis rett til en egen samtale med mekler for å uttrykke sine synspunkter og bekymringer. Dette er et ledd i å styrke barns medvirkningsrett.

For å sikre mer effektiv saksbehandling i retten, spesielt i saker hvor samvær hindres, foreslås det en plikt for retten til å treffe midlertidige avgjørelser innen en frist på seks uker. Dette skal forhindre at langvarige konflikter går unødig ut over barna.

Veien videre i Stortinget

Forslaget til ny barnelov er nå til behandling i Stortinget, hvor det vil bli gjenstand for grundige høringer og debatt før endelig vedtak fattes. Diskusjonen om likestilt foreldreskap versus barnets beskyttelse forventes å være sentral i den videre prosessen.

Målet er uansett å lande på en lov som best mulig ivaretar hensynet til barnets beste i et samfunn i stadig endring. Den nye barneloven vil, om den vedtas som foreslått, representere et betydelig skritt i retning av et mer barnerettighetsfokusert lovverk i Norge.

Underskriftskampanje

Mannsforum, som har bidratt til å hjelpe mange pappaer i klubben, har igangsatt en underskriftskampanje for å bli hørt. Du kan lese mer og signere om du ønsker.