Mannlig sterilisering - Flere måter å gjennomføre på

Mannlig sterilisering er et tema som dukker opp i tradisjonelle og sosiale medier med forskjellige vinklinger. Det har imidlertid vært lite fokus på at operasjonen kan gjøres på flere måter, og at enkelte av metodene har gode og godt dokumenterte resultater.

Introduksjon

Jeg er spesialist i generell kirurgi og urologi og driver den private praksisen Kirurgi Vest i Bergen. Hovedmålet er å ivareta mannehelse og tilby tjenester som er mangelfullt dekket i det offentlige eller har lang ventetid.

Som en del av tjenestene tilbyr jeg både mannlig sterilisering og refertilisering (for de som angrer på tidligere utført sterilisering), og følger derfor mye med på dette fagfeltet.

Teknikker og non-skalpell vasektomi

Vasektomi er en trygg, sikker og mye brukt prevensjonsmetode, og er regnet som den mest pålitelige formen for mannlig prevensjon. Operasjonen går ut på at man kutter sædlederne, der spermier passerer fra testiklene/bitestiklene til urinrøret.

Oftest fjernes en liten bit av sædlederen for å bringe endene fra hverandre, og endene sys igjen. Denne delen av inngrepet (som gjør mannen steril) gjøres i hovedtrekk likt, med noen små variasjoner.

Selve delingen av sædledere gjøres på utsiden av pungen, og det finnes flere teknikker for å hente ut sædledere for å gjøre denne delingen. Den vanlige metoden er at man lager to snitt på ca. 1–1,5 cm på hver side av pungen, henter ut sædledere, deler dem, plasserer dem tilbake i pungen og syr igjen sårene.

Det finnes også mer skånsomme teknikker hvor åpningen i pungen blir så liten at den ikke må sys. En av disse teknikkene heter non-skalpell vasektomi (sterilisering uten bruk av kniv), der man bruker et spesielt tilpasset sett med instrumenter, som gjør uthentingen av sædledere svært skånsom for omliggende vev i pungen.

Når jeg utfører non-skalpell vasektomi, lager jeg en åpning på ca. 3–4 mm midt på pungen, som er så liten at den ikke trenger å sys. Det lille såret gror av seg selv på noen få dager uten å etterlate synlig arr.

Jeg tilstreber altså å operere begge sider gjennom samme åpning, igjen for å redusere forstyrrelse av omliggende vev, som oftest inneholder blodkar, som kan gi blødning.

Metodens opprinnelse

Non-skalpell vasektomi ble utviklet og gjennomført for første gang i Kina i 1974 av Dr. Li Shunqiang fra Chongqing Family Planning Scientific Research Institute. En internasjonal gruppe av eksperter besøkte Dr. Li Shunqiang i 1985 og studerte hans raffinerte teknikk for vasektomi.

Medlem av denne gruppen av eksperter, Dr. Marc Goldstein, gjennomførte første non-skalpell vasektomi i USA, der den raskt ble svært populær. Metoden har i mange år vært anbefalt av WHO, men det er likevel mange norske leger som bruker andre metoder.

Ny viktig studie til fordel for metoden

Jeg pleide tidligere å si at det viktigste er å gjøre sterilisering hos en kirurg som har lang erfaring med inngrepet og gode resultater. Det er imidlertid stadig bedre dokumentert at non-skalpell-metoden har lav risiko for komplikasjoner etter sterilisering.

Risiko for komplikasjoner (som kan oppstå ved enhver kirurgi), og spesielt risiko for kroniske smerter etter sterilisering, bekymrer mange pasienter. Tidligere studier viste at dette forekom for 1 % til 14 % av pasientene.

En ny britisk studie fra 2024 (1) viser imidlertid at forekomsten av komplikasjoner etter vasektomi er lavere, og risiko for kronisk smerte oppgis nå til 0,14 %! Dette samsvarer med mine erfaringer, basert på samtaler jeg alltid tar med pasientene mine 4 måneder etter inngrepet.

Infeksjon etter operasjon er i studien rapportert hos 1,2 % og blødning hos 1,6 % av pasientene. Det er kun non-skalpell vasektomi og tilsvarende metoder som ble brukt i denne studien. Dette kan forklare et betydelig bedre utfall enn tidligere undersøkelser.

Etter at denne studien kom ut, vil jeg nok si at det er viktig å spørre etter non-skalpell-metode hvis du kan velge, nettopp fordi den dokumentert viser lav risiko for komplikasjoner. Det er ikke tilfeldig at non-skalpell vasektomi anbefales av WHO og flere utenlandske urologiske foreninger.

All prevensjon har en risiko for svikt, dvs. man kan gjøre partneren gravid. Vasektomi er intet unntak. Studien jeg refererte til, viste risikoen for at man ikke blir steril hos 0,9 % tilfeller etter 7 måneder, og 0,04 % senere, etter at pasienten ble erklært steril.

Forfatterne av studien konkluderte med at mannlig sterilisering er en trygg og pålitelig form for prevensjon. De anbefaler dataene sine brukt i nye anbefalinger for denne operasjonen og ved en samtale med legen før operasjonen.

Hva er viktigst når man vurderer dette?

Den viktigste vurderingen er selve avgjørelsen om du er sikker på at du ikke ønsker flere barn. Jeg mottar ofte henvendelser fra menn som ønsker å reversere/omgjøre sterilisering fordi de angrer.

Refertilisering er et langt mer komplisert og kostbart inngrep, med mer usikkert resultat. Jeg har satt fokus på dette i disse vasektomivettreglene i Fanaposten: https://www.fanaposten.no/vasektomivettregler/o/5-153-103046

Informasjon i samtalen før operasjonen

1. Sterilisering er en varig/permanent prevensjonsmetode. Selv om det er teknisk mulig å reversere denne (refertiliseringsoperasjon), vil ingen kunne garantere resultatet at man kan bli fertil igjen. Refertiliseringsoperasjonen er også svært kostbar.

2. Man skal bli informert om andre tilgjengelige metoder for prevensjon.

3. Som ved andre former for prevensjon, kan også mannlig sterilisering svikte, og man kan uheldigvis bli fertil igjen. Denne operasjonssvikten deles i tidlig og sen svikt. Det er derfor svært viktig å kontrollere sædprøve 3–4 måneder etter operasjonen for å bekrefte at operasjonen er vellykket, og at det ikke har oppstått rekanalisering.

4. Som ved all kirurgi kan man få bivirkninger og komplikasjoner som blødning og infeksjon. Noen få menn kan utvikle kronisk smertesyndrom, dvs. varige smerter.

Behandlingstilbudet og priser

Per i dag (april 2025) er det ingen offentlige sykehus som tilbyr mannlig sterilisering (dvs. mot noe forhøyet egenandel på kr 1268). Det er kun private klinikker som tilbyr denne operasjonen. Helsesmart gir en viss oversikt over urologer som gjør sterilisering privat, samt pasientenes erfaringer med disse.

Prisen for mannlig sterilisering i Norge varierer, der operasjonen i lokalbedøvelse koster mellom kr 4900 og 9980. Det kan også tilkomme materielltillegg og kveldstillegg hos noen av klinikkene. Det er absolutt ingen grunn til å spørre etter operasjon i narkose – det er dyrt, innebærer ekstra risiko og er helt unødvendig!

Prisen for sædanalyse 4 måneder etter operasjonen er som oftest ikke inkludert i behandlingen, men klinikkene bestiller sædprøve og følger opp prøvesvar. Noen klinikker henviser pasienter til sædanalyse også gjennom private tilbud, der prisen for sædprøve varierer fra 750 til 1840 kroner.

De fleste steder henvises pasientene til offentlige sykehus, der man betaler vanlig offentlig egenandel for sædprøve eller får prøven utført gratis. Be derfor alltid om å bli henvist til sædprøvekontroll gjennom det offentlige tilbudet.

Når det gjelder refertilisering, er prisen i Bergen ca. 33 000–36 000 uten noen garantier for vellykket resultat. Generelt pleier vi å si at hvis man gjør refertilisering innen 5 år etter opprinnelig steriliseringsoperasjon, har man ca. 50 % sjanse til å få barn igjen. Går det mer tid etter sterilisering, går denne prosenten ned…

En lærerik pasienthistorie kan man lese i Aftenposten, der Kirurgi Vest også ble intervjuet. Denne artikkelen fra 2022 påpeker at det brukes mange forskjellige vasektomiteknikker i Norge.

1. Julian Peacock, Gareth James, Melanie Atkinson, John Henderson. Complications of vasectomy: results from a prospective audit of 105 393 procedures. BJU Int 2024; 134: 789–795.