Vi mistet babyen vår
I over fire år har vi kjempet for å bli foreldre. Tidlig i sommer var Guro Helene endelig gravid – så fikk vi beskjeden ingen skal måtte få. Dette er vårt forsøk på å sette ord på sorgen over å miste et barn som var så ønsket.
Hvordan formidler vi en sorg ingen andre vil forstå? Hva er riktig å si høyt og hva bør vi holde for oss selv? Vet ikke. Men vi føler et behov for å sette ord på sorgen vi nå lever med.
I over fire år har vi forsøkt å bli gravide og få vårt eget barn, uten at det har lyktes. Det har vært en lang, slitsom og utmattende kamp. Mange ganger har det føltes helt håpløst. Noen ganger har vi fått glimt av håp.
Tidlig i sommer fikk vi endelig den ekstremt etterlengtede nyheten om at IVF-forsøket vårt var vellykket. Guro Helene var gravid og nå skulle vi få oppfylt drømmen vår om å bli foreldre. Sammen. Vi to. Snart tre. Endelig! Nå var det vår tur!
Vi svevde på en rosa sky av lykke av den gode nyheten. Alt var fantastisk. Det var uten tvil de beste ukene i livet vårt. Vi fortalte familien vår, begynte å pakke opp alle kassene med babyklær vi har samlet opp i boden over flere år, og kjøpte babysengen som babyen vår skulle sove i når den ble født.
Den babysengen kommer nå til å bli stående ubrukt. På ultralydkontroll forrige uke fikk vi beskjed om at det ikke var hjerteslag. Vårt lille mirakel lever ikke lenger. Verdens vondeste og verste beskjed kjennes fortsatt litt uvirkelig og grusomt trist ut.
Vår største drøm har alltid vært å bli foreldre. Vi har kjempet i over fire år for å få det til. Nå var vi nærmere å få oppfylt den drømmen enn noen gang før. Men drømmen vår ble knust. Igjen. Det føles urettferdig, trist og vondt.
Å miste et barn som var så ønsket er en stor sorg for oss begge to. Og en sorg vi nok aldri kommer til å komme oss helt over heller. Men vi håper at når vi nå setter ord på sorgen så blir den kanskje litt enklere å bære.
Takk til alle som stiller opp for oss og for alle gode ord. Vi setter så stor pris på alle de nydelige menneskene vi har i livet vårt. Og vi er veldig glad for at vi har hverandre!
Vi skal prøve å ta hverdagen tilbake, og finne de fine øyeblikkene i det som føles litt håpløst. Men nå blir det litt stille fremover, og vi skal på hver vår måte håndtere den grusomme beskjeden vi akkurat har fått.
Vårt lille mirakel. Du kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertene våre. Vi kommer aldri til å glemme deg. Takk for all gleden du har gitt oss i de ukene du fantes.
Om forfatteren
