8-månedersknekken: Når søvnen plutselig totalhavarerer

Du trodde dere hadde vunnet.

Ungen sovnet rolig klokken 19:00 og sov (nesten) hele natten.

Så runder de åtte måneder, og plutselig er det som om noen har byttet ut barnet ditt med en rabiat apekatt.

De nekter å sove. De reiser seg i senga. De hyler bare du ser på døra. Hva i helvete skjedde?

Hjernen laster ned et massivt OS-oppdatering

Rundt 8-10 måneders alder skjer det en enorm utvikling i hjernen.

De lærer å krabbe, åle seg, trekke seg opp etter møbler, og de forstår plutselig at «pappa kan forsvinne» (separasjonsangst).

Hjernen deres går på høygir, selv når de er trøtte. Det er derfor du legger dem ned, og to sekunder senere står de oppreist i sprinkelsenga og gråter. De klarer rett og slett ikke å skru av maskineriet.

Ikke skap nye (og elendige) vaner

Dette er den største feilen desperate foreldre gjør.

Klokken er 03:00. Du er så trøtt at du hallusinerer. For å få fred, tar du ungen over i deres seng, eller du begynner å bysse dem i søvn, selv om de egentlig hadde lært å sovne selv.

Advarsel: Det du gjør under denne regresjonen, risikerer du å måtte fortsette med de neste to årene.

Stå i det. Gå inn, legg dem rolig ned, si «det er natt», og gå ut. Gjør det hundre ganger hvis du må. Ikke introduser nye krykker du ikke er villig til å beholde.

Del nettene (Kynisk skiftarbeid)

Når søvnen havarerer på denne måten, nytter det ikke å være to zombier.

Dere må dele dere. Den som skal på jobb (eller har det viktigste møtet), sover på et annet rom med ørepropper. Den andre tar kampen.

Neste natt bytter dere. Å dele på elendigheten natt etter natt ødelegger begges helse. Soneforsvar og skiftarbeid er det eneste som får dere levende gjennom de to-tre ukene denne knekken varer.